Hvithaiene spiser som regel alltid alene, den som spiser av byttet først får spise seg ferdig mens andre haier holder seg på avstand og venter på at den første haien skal bli ferdig for og se om det er noe leftovers, enda de vet at det kanskje kan være ukesvis til neste måltid. Det er hierarki, men de har hvertfall respekt. Men ta oss nordmenn foreksempel. Vi reiser til syden, ser at det er tre ganger så billig vin i butikken som hjemme i Norge. Så vi kjøper tre flasker, selv om planen egentlig var én. Mye vil ha mer. Jo billigere det er, jo mer vil vi ha. Hvis firmaet betaler for en årlig fest og det er åpen bar så drikker vi tre ganger mer enn om det var våre egne penger vi drakk for. Drinkene står halvdrukket igjen på et bord og julebordsfesterne stikker rett i baren for og kjøpe en ny, uten i det hele tatt og prøvd og kikke etter sin egen drink. For det er jo noen andre som betaler.
Materialismen tar overhånd og jeg overhører nordmenn snakke om den tredje verden som om det er noe som er langt langt unna og ikke kan gjøres noe med. De går på Café og stuffer i trynet som om de aldri har sett ett kakestykke før. De er der ikke for og prate, men for og spise. For og spise muffins og drikke smoothie, ikke for og prate sammen og kose seg. De går på fredagstilstelninger for og spise tapas buffé til de sprekker, ikke for og nyte maten og en flaske vin sammen. Du skal ikke lenger enn til Spania for og lære av den kulturen. Men Spania er jo syden, og det er dit de drar når de skal spise-drekke-slåss-og spy. Kultur. Hva er det? Janteloven. Igjen, må jeg inn på det. Vi tror ikke vi kan stort, og hodet til tilogmed min generasjon er 40 år tilbake i tid. Skolene er falleferdige, klasserommene iskalde, stolene harde og vonde, toalettene rett og slett ekkle. Lærerene er firkantede, og de som vil være annerledes har tross alt en firkant og holde seg innenfor, læreplanen. Hvem inspirerer dette? Vi sitter med så mye penger på bok, og vi kan ikke bruke penger på Norges fremtid? Unge spirer og talenter blir ikke inspirert av de eldgamle lærebøkene, og de kjipe ihjelsparte skolene. De lærer grådighet. Middelmådighet. Never settle for less! Hvor er fargene, kunsten, støyen, de inspirerende menneskene, ytringsfriheten, musikken (og da mener jeg ikke blokkfløyta), dansen, valgene, varmen, hedringen av og være annerledes, og bringe frem det som er særegent for deg? Hva med skoleuniformene? Jeg vet ikke om jeg er for eller imot. Jeg er egentlig imot uniformering, men jeg er også imot kjøpepresset. Du skal gå i volcom og ha iphone. Du blir rangert etter hvordan du kler deg og hvordan familien din er og gjør. Igjen, så er jeg for og kunne uttrykke sin egen personlighet. Jeg har en kompis som er butikksjef i en stor kleskjede, han fortalte meg om en voksen mann som ble tatt i og stjele en merkejakke til noen tusen kroner, når han ble ført på bakrommet kom tårene og historien om en sønn som ble mobbet på skolen og som ønsket seg denne dyre merkejakka til jul, om pappaen som ikke hadde penger og som da valgte og gjøre seg til tyv for sønnen sin.
Når skal det som definerer oss slutte og være hva vi har, og heller bli hvem vi er?
